Dommerbloggen

Dommerbloggen

Om bloggen

Dommerbloggen er en blogg for norske basketballdommere til felles nytte og glede, og kanskje til noens frustrasjon. Innlegg med grovt språk eller usaklig/fornærmende innhold vil bli modifisert/fjernet. Savner du en kategori kan du sende oss en mail.

FIBA Europe Camp for U15

OpplevelserOpprettet av J@nK 14 juli, 2016 11:13
Søndag 3. juli dro jeg ned til Postojna i Slovenia med en norsk delegasjon som skulle delta på ”10th FIBA Europe International Basketball Camp for U15 Girls”. Hvert av de nasjonale forbundene i FIBA Europe ble invitert til å sende to U15-spillere, en coach og en dommer til campen. 2016-campen ble arrangert fra 3. – 9. juli. I år var det rekordmange deltakere med 30 dommere fra forskjellige nasjoner.

Deltakerne bodde på Youth Hostel Proteus Postojna der man var tre på hvert rom og korridorene var hhv for dommere, trenere og spillere. Hostellet var rett ved en av hallene, friidrettsstadioen og tre utendørs basketballbaner. Postojna er et lite tettsted med gåavstand til det meste.

Gjennom hele campen hadde vi med oss de to faste FIBA-instruktørene Chantal Julien fra Frankrike og Kati Nynäs fra Finland som hadde mange erfaringer fra deres tid som internasjonale dommere og instruktører. Vi hadde også besøk av idrettspsykolog Dubrovka Martinovich, 3X3-ambassadør og dommer Maxi Sellering og nåværende FIBA-dommer Anne Panther som er plukket ut til å dømme under OL i Brazil denne sommeren.



I tillegg til disse hadde vi besøk av blant andre FIBAs Executive Director Europe, Kamil Novak, FIBA Ambassadours Hana Horakova og Natasa Kovacevic, sistnevnte deltok som spiller under en av mine kamper.

Hovedformålet for campen var uten tvil å styrke kvinnebasketen i Europa. Campen samlet spillere, trenere og dommere fra ulike land med forskjellige erfaringer som vi kunne dele med hverandre. Hver dag hadde vi noen presentasjoner og aktiviteter i klasserom der det var mye fokus på mekanikk, idrettspsykologi- og forberedelser/mental preparation, det å være kvinnelig dommer og utfordringer det bringer med seg.

Vi startet dagene på stadion med ”Physical preparation” som bestod av ulike løpeøvelser, styrkeøvelser, sirkeltrening og tøying mellom 7-8 (før frokost). Formiddagen bestod stort sett av forelesninger i klasserom før vi på ettermiddagen/kvelden hadde kamper, både 5X5 og 3X3. Samtidig som den internasjonale campen var det også en slovensk basketcamp hvor vi dommerne rullerte på å dømme de slovenske barna (litt språkproblemer der) og jentene fra den internasjonale campen. Kampene foregikk både inne i hall og på utebanene.

Alle dommerne dømte i gjennomsnitt en 5X5-kamp hver dag og de dagene vi hadde 3X3-kamper var det 1-2 kamper pr. dommer. Etter en introduksjon i 3PO mandag formiddag, gikk alle kampene i 3PO. Det var totalt seks dommere pr. kamp, tre dømte første halvdel og de tre andre var i sekretariatet, så byttet man halvveis. Det var mye fokus på dommermekanikk både under kampene og ved gjennomgangen av kampene som ble filmet. Noen av jentene var helt nye i 3PO, mens andre dømte det jevnlig i hjemlandet sitt.

Vi hadde 2-3 forelesninger/clinics per dag. Typisk var det en time med ”play disccussions, feedback games” og en time med en forelesning fra gjesteforelesere. Tirsdag kom Dubravaka Martinović (FIBA Europe Coaching Instructor) og hadde en lærerik gjennomgang av hvor viktig det er for en dommer å være mentalt forberedt til kampene, holde fokus og ha målsetninger for å gjøre en god jobb. Vi fikk også besøk av Maxi Sellering som deltok under fjorårets camp og har brukt mye tid på 3X3-grenen samt blitt en av FIBAs 3X3 autoriserte dommere og ambassadør. 3X3 har de siste årene blitt stadig viktigere for FIBA og det er et mål om at det blir en OL-gren. Samme kveld var det en introduksjon til alle deltakerne i 3X3 og flere av dommerne hadde her sin første opplevelse med idretten som vi denne gangen dømte i 2PO.

Onsdag var det ”hviledag” der vi tok turen til Postojna Cave for et stort gruppebilde og videre til stranda i byen Portorož. Vi dro hjem til middag og hadde fri resten av dagen. Alle var fornøyde med en slik hviledag i et ellers veldig tett program fra morgen til kveld i Postojna.

Torsdag var det en session med ”Signal communication” i en av hallene. Vi hadde med oss kamera og fikk beskjed om å blåse av forskjellige ting, type overtredelse eller foul. Dagen etterpå fikk vi se klippene, stor applaus og mye latter preget denne timen, og det var flere som fikk påpekt noen uvaner.

Vi hadde også en presentasjon fra Anne Panther som i sommer skal dømme OL i Brazil. Panther var deltaker under campen i 2008 og var en av 9 FIBA Female Candidates i 2011. Hun fortalte litt om oppturer og nedturer i karrieren og hvordan komme til toppen. Hun var dessuten med Kati som observatør under kampen min den torsdagen. Kvelden torsdag hadde vi en session med trenerne, Dubi og Chantal hvor vi gikk gjennom roller, oppfatninger og hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen mellom disse ulike rollene.


Campen ble avsluttet på fredag med litt feedback fra torsdag og etterhvert et avsluttende møte der FIBA-representant Elizabeth Cebrian og Alenka Škreblin fra det slovenske forbundet deltok. Chantal og Kati hadde samlet inn og tatt en rekke bilder fra uka og hadde laget et slideshow/film til oss fra ulike aktiviteter. Etter lunsj var det ulike allstar-konkurranser utendørs i solskinnet. Straffeskyting (Kari fra Norge vant), finalen i 5 mot 5, knockout (med over 60 spillere) og til slutt 3X3-finalen.

På kvelden var det avslutningsseremoni på torget i Postojna med påfølgende buffetmat. De hadde satt opp en scene og torget var tydelig merket med FIBA-bannere. Alle fikk diplom og det ble delt ut priser til de beste spillerne, beste trener og beste dommer. Beste dommer i campen ble Anna Belousova fra Latvia.


Det var en fin opplevelse og en lærerik camp med mange inntrykk fra instruktører og deltakere. Jeg vil takke NBBFs dommerkomité for nominasjonen og muligheten til å dra på FIBA-campen i Slovenia!

Hilsner fra Josefine

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post136

Can Do Basketball camp 2016

OpplevelserOpprettet av J@nK 06 juli, 2016 14:15
Can Do Basketball er en camp med høyt faglig nivå. Instruktørene og dommerne brenner for dømming. De "puster, spiser og drikker" basketball. Det var noe av det første vi la merke da vi, Andreas Xepapadakis Isaksen og Zaki Khan, dro til Sofia i Bulgaria for å delta på Can Do Basketball Camp.

Campen varte fra onsdag 8. til søndag 12. juni. Vi dro nedover en dag i forveien og hjem igjen en dag senere, noe som var ønskelig fra campen sin side fordi opplegget startet tidlig på onsdag og sluttet sent på søndag. Vi bodde på et veldig fint 12-etasjes hotell som het Hotel Suite Sofia og vi ble kjørt med busser til hallene.

Onsdagen startet med introduksjon av alle instruktørene og dommerne. Da vi var ferdig dro vi for å ta gruppebilde.


Opplegget var ganske likt hver dag, men det var forskjellige temaer som ble gjennomgått. Det var forelesninger og presentasjoner hver dag fra kl. 8 til kl. 12:15. Vi så på klipp både fra kampene vi hadde dømt dagen før og kamper fra profesjonelle ligaer, og det var mye lærerikt. Vi lærte om dommermekanikk, oppførsel som dommer, hvordan framstå som dommer, basketballhistorie, viktigheten av pregame, hva teamwork er og generelt mye dommerfilosofi. Dette er bare noen få eksempler på hva vi gikk igjennom.

Omtrent 45 minutter før lunsj hadde vi forelesninger om fitness og livsstil. Der lærte vi at det å være dommer er ikke bare noe du kan gjøre uten forberedelser. Det blir en livsstil og man må endre livsstilen sin og trene jevnere og ta vare på kroppen sin. Vi lærte enkle teknikker for hvordan man kan få til korte og effektive treningsøkter i en ellers travel hverdag.



Etter lunsj var det dømming av kamper fra kl. 14 til kl. 21. Det var slik at tre og tre dommere dømte halve kamper hver så det ble total seks dommere i hver kamp. Man dømte én gang hver dag så det ble i snitt 4-5 halve kamper på hver dommer.

Før kampene holdt vi pregame der vi snakket om hva som skulle være kampens fokusområde og hva slags lag som spilte. Under kampen ble vi observert av instruktører og de var ikke gjerrige til å notere ned ting. Etter kampen hadde man post game der alle som ville kunne være med å høre på. Man skulle svare på spørsmål som: Hva synes du om kampen? Hvordan var dommersamarbeidet? Hva synes du om din egen prestasjon? Hvis du skulle dømt kampen igjen, hva ville du gjort annerledes?



Dette var en utrolig fin måte å lære på fordi man ble skjerpet til å ha hodet i kampen og man fikk høre fra instruktørene hvilke ting man burde jobbe med. De pekte ut enkeltsituasjoner som de var fornøyde eller misfornøyde med. Kritikken og tilbakemeldingene instruktørene kom med var veldig profesjonell og oppriktig. De satt med et veldig høyt kunnskapsnivå.

Det var bare å suge til seg kunnskap fra disse erfarne menneskene og bruke det til å utvikle seg som dommer.

For de dommerne som hadde enten veldig sene eller tidlige kamper, var det praktisk trening i mellomtiden.

Middagen startet kl. 21 og hvis man fikk tid og hadde overskudd kunne man ta seg en tur ut. Som oftest endte man opp i senga tidlig for å være opplagt til neste spennende dag.

Det hele ble avsluttet på søndagen med utlevering av diplomer og full karaokefest på alle slags språk.

Denne campen anbefales og vi hadde definitivt dratt igjen!

Hilsen Zaki &
Andreas ;-)

(Her fotografert med FIBAs Valentin Lazarov)


  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post135

FIBA U15 Camp i Slovenia

OpplevelserOpprettet av J@nK 26 juli, 2015 11:45
Vi har fått et reisebrev fra Jelena Stefanovic, regionsdommer fra Oslo, som i juli 2015 har deltatt på FIBA-camp i Slovenia:

I år fikk jeg mulighet til å være med på FIBA Europe sin niende "Camp for U15 Girls". De nasjonale forbundene kunne sende to spillere hver, en coach og en dommer til campen. I perioden 5. til 11. juli var over 40 delegasjoner fra forskjellige land, med tilsammen 27 dommere, samlet i byen Postojna i Slovenia.

Denne campen har utvikling av kvinnebasket som hovedformål. I år var det for første gang mye fokus på 3x3 spill i og med at FIBA ønsker at 3x3 spillet skal bli inkludert i de Olympiske lekene i 2020. Alle dommere måtte derfor sette seg inn i reglene for 3x3 fra første dag.

Dommerene startet hver dag kl. 07:00 med løpetrening, så var det clinic, deretter dømming av 3x3 kamper, møter med instruktørene og så ble dagen avsluttet med 5x5 kamper hvor fokuset var på 3PO-mekanikk og de endringene som ble gjort det siste året.

De unge jentene som spilte ble nokså slitne av det intensive opplegget og dag nr. 2 ble flere kamper avlyst, men allikevel spilte jentene finalen i 3x3. Selv om det ikke var mange kamper, hadde vi god oppfølging av våre instruktører. To fantastiske FIBA-instruktører, Julien Chantal fra Frankrike og Kati Nynäs fra Finland, var sammen med oss hver dag, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden alle dagene. Det var hektiske, spennende og lærerike dager i Postojna selv om temperaturen var rundt 40 grader C.

Dag nr. 3 hadde vi fri på ettermiddagen og alle reiste til Portorz ved den slovenske kysten. Den fjerde dagen hadde vi flere 5x5 kamper og et møte med coacher. FIBA-instruktøren Davorin Nakic og FIBAs egen idrettspsykolog Dubravka Martinovic, begge fra Kroatia, hadde også samtaler med oss dommere.

Den siste dagen var en superspennende dag, det var finale for spillercampen og All-Star kamper. På kvelden hadde vi avslutningsseremoni i sentrum av Postojna med alle deltakere og mye publikum til stede.

Alt i alt var dette en kjempeopplevelse for meg, og jeg vil takke Sturla i Region Øst som foreslo at jeg skulle dra og NBBFs dommerkomite som sendte meg til Slovenia.

Sommerhilsen
Jelena Stefanovic



  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post134

Respekt

InternasjonaltOpprettet av J@nK 18 mai, 2014 09:27

For mange år siden hadde vi en dommer som het Inge Braathen, han ble internasjonal dommer etter å ha deltatt på et kurs hos FIBA i London i 1999. Etter noen oppdrag på den internasjonale arenaen fikk han etter relativt kort tid tilbud om å bli med i dommergruppen til Euroleague, på den tiden en "utbryterliga" som var i konflikt med FIBA.

For NBBFs dommerkomite og det norske dommermiljøet var dette svært gledelig, og ikke minst en bekreftelse på at den utdanningen og oppfølgingen som driver i Norge ikke er helt på villspor eller har en annen basis enn det man har i andre land eller på internasjonalt nivå. Braathen var altså med på det øverste nivået i Europa, og fikk et godt antall kamper i Euroleague før han av jobbmessige årsaker la fløyten på hyllen og satset alt på sin jobb i Hydro og sin familie hjemme på Lørenskog.

Få var kanskje klar over hvilken egeninnsats og profesjonell satsing som lå bak det faktum at han dømte på dette nivået. Mange er vel ikke helt sikker på hva som skal til for å bli valgt ut som dommer i Euroleague heller, men svært mange har jo meninger om dommere og deres innsats på banen. Og i Norge er det også vanlig at man publiserer disse meningene, enten via villige journalister med blokk og penn, eller på klubbers hjemmeside og sosiale medier som Facebook. Som oftest er det mer ris enn ros.

Nå har det utrolige skjedd igjen. En norsk dommer er valgt ut til være en av dommerne som skal dømme i Euroleague og EuroCup, de to øverste cupene for seniorlag i Europa. I praksis er begge disse på et høyere sportslig nivå enn de cupene som FIBA Europe selv arrangerer.

Torkild Rødsand, opprinnelig spiller i BLNO, ble FIBA-dommer i 2010 etter kun tre sesonger som forbundsdommer i Norge, og viste fort at han var av et kaliber som det internasjonale forbundet hadde bruk for i større sammenhenger. Antall oppdrag har senere økt kraftig og kulminerte i år med Final Eight i EuroLeague for Women i Russland og en kommende nominasjon til EM for U20-menn på Kreta i juli.

Nå har altså FIBA Europe valgt ut fem - 5 - internasjonale dommere, og her må det sies at det i Europa er ca 350 aktive FIBA-dommere og av disse er 100 med i Euroleague, til å bli med i dommergruppen til Euroleauge kommende sesong.

Dette er egentlig helt utrolig, svært gledelig og en stor bekreftelse på at det er mulig å komme fra et lite basketland som Norge, med begrensede ressurser og null deltakelse i europeisk klubbspill, og likevel nå toppnivået. Som ansatt i NBBF med ansvar for trener- og dommerutvikling gir de internasjonale dommeroppdragene ham også et bredt kontaktnett og svært verdifull kompetanse, faktisk for begge områder, og det blir spennende å se hva dette kan få for virkninger når det gjelder utviklingen i Norge.

Torkild Rødsand har ikke fått denne muligheten ved en tilfeldighet, han har jobbet systematisk med evaluering av egen innsats siden han begynte å dømme internasjonalt, og all tilbakemelding fra de mange dommerinstruktørene er med i arbeidet der målet er å stadig forbedre seg.

Selv er Rødsand beskjeden og litt tilbakeholden i å juble for mye, men det er ingen tvil om at hans inntreden i Euroleague etter tre sesonger som FIBA-dommer er det største som har skjedd innenfor det norske dommermiljøet siden Stein Evju og Knut Myhre ble godkjente som internasjonale dommere i 1968. Og det står det respekt av.

Respekt er det også å spore i de mange kommentarene på Facebook der mange har uttrykt glede gjennom lykkeønskninger og de tradisjonelle "likes". Men Jantelovens store paragraf, "Du skal ikke tro du er noe", kommer dessverre også til syne i den ene negative kommentaren jeg så blant de mange positive.

En profilert landslagsspiller og BLNO-spiller har i full åpenhet valgt å kommentere nyheten om Rødsands deltakelse i Eurolleague med følgende: "Latterlig"!:

Ordet kan vel passe i sammenhengen, men da mest om det faktum at noen kan se så respektløst på andre folks suksess at de må skrive noe så dumt.

Men vi velger å se fremover, allerede i juni skal Rødsand starte sin aktivitet for Euroleague med deltakelse i en stor internasjonal turnering for U20 og før sesongen starter blir det også deltakelse på obligatorisk clinic sammen med de andre dommerne i gruppen.

Her er det bare å ta av seg støvet og bøye seg i hatten. Gratulerer Torkild Rødsand, dette er høyst fortjent og en direkte konsekvens av all den tiden som du har lagt ned på dømming de siste sesongene.

Lykke til!

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post132

EM i Slovenia

OpplevelserOpprettet av J@nK 21 sep., 2013 12:08

Det er som kjent EM i Slovenia, eller Eurobasket 2013 som det offisielle navnet er, og tradisjonen tro har en liten delegasjon fra det blide sørlandet reist for å se litt kamper og ha noen hyggelige dager sammen.

Vår "veterankollega" Johan Feenstra er på plass i Trieste sammen med venner fra Kristiansand, og har fått med seg tre kamper på torsdag og den spennende semifinalen i går med mellom Spania og Frankrike som var høydepunktet så langt:

"Bra dømming, men T-foul sitter ikke så løst som i Norge. Spillere og lagledere prater mye med dommerne. I dag blir det basketfri, vi skal en tur til Venezia. I morgen blir det både bronsefinale og finale. Det var ingen problemer med å få kjøpt billetter, men det koster litt å sitte så nær banen. For 5 personer kom det på 2800 euro , men det er det verdt... Gleder meg til i morgen".

Hilsen fra Trieste,
Johan






  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post130

CanDo Referees Camp 2013

InternasjonaltOpprettet av J@nK 08 juli, 2013 14:03
Sigurd Virik har vært i Bulgaria i sommer og har sendt oss denne teksten fra årets dommercamp med Alan Richardson:

My name is Sigud Virik (pictured to the right in the picture below) and this year I have had the great pleasure of attending the Can Do Basketball Referee Camp, which was hosted by legendary basketball referee Alan Richardson. As the Norwegian federation is becoming increasingly international, I have chosen to write this summary of the camp in English and I hope you will enjoy reading about my stay.
When Mr. Knut Myhre first asked me if I wanted to go to the camp, I was very excited. I had heard great things about this particular camp from several referees in Norway and I had also read about what Viola Gyorgyi, or “Vicky” as most people call her, had written after she attended the camp in 2012. Naturally I was very excited to attend the camp.

The camp was scheduled to last from the 9th of june until the 15th. I arrived by plane mid-day on the 9th and was greeted at the airport by a member of the Bulgarian federation and several other referees from all over the world. A few minutes into my trip I was surprised by the degree of different nationalities attending the camp. At the airport alone I meet people from nine different countries, including a FIBA referee from India.
Our hotel was located in the 2nd largest skiing resort in Bulgaria, in the outskirts of the town of Samokov. There was about a ten-minute ride from the city center to the hotel. At the hotel we were booked in with a random partner. Since most countries sent more then one emissary, they usually got booked in together. I was very fortunate because I was teamed up with a very nice gentleman from the Danish federation. The funny thing is that he was not really Danish at all, he was from Spain, and he just lived there. But we had a common interest in making fun of the Danish love for “kartofler” which means potatoes in danish. It is a chance that only Norwegians will get that joke, so I apologize in advance to everybody else.

From Monday to Friday our days were fairly much the similar. Monday was a little more introductory then the rest but it basically consisted of lectures from 09:00 to about 12:00. The first part of the lectures were summaries from all of the different instructors of the previous days matches, ending with a few video clips of either "good" or "not so good" calls or positions.

If you have not attended the camp, believe me when I say that the lectures were great. We had some amazing instructors from all over the world yet we all had the same idea of how to become a great referee. That is not to say that there were not some cultural differences, for example when one of the instructors gave us an example of how he had avoided a major argument by kissing an elderly coach on the forehead and gave him a hug. As you might imagine this was very different from what I was told when I took the national level training in Norway, but we all got the point of the story, which was to respect the coaches and players, even though the Germans looked a bit puzzled.
All the lectures concentrated on game management and how to make the step from being a good referee to being a great referee. The focus were on advanced refereeing mechanics as it was assumed that everybody knew the basics. And I think that was the "right call" as there were as much as ten FIBA referees participating including all the other high level participants, which says something about the quality of the referees attending the camp. Needless to say, the level of referees was very high.

After the lectures we ate lunch around 12:00, and then people were either assigned games in the official U16 National Bulgarian Championship or met in a smaller gym to practice mechanics. If assigned to an official game, we only got to referee two quarters of the game, as there were some many participants in the camp this year. To only officiate either the first or second half of a game was quite an adjustment, but it really gave me some great experience as we always had an instructor who watched only your half. After the game the 3 referees in the team sat down with the instructor and were given very detailed feedback of our performance. I was naturally pretty excited and was a little nervous for my first game. It did not help that in the first few minutes a Bulgarian player lost the ball in a fast break and ran into me trying to get it back. And that is why you should not always follow the advice to penetrate into the court.
Because of the high number of participants on the camp, we were only officiating games every other day, but on the days where we did not have games, we could volunteer to referee young girls and boys to practice your mechanic. This was also a great way of really tuning our skills as we always had a FIBA referee to help us and give us feedback after the game. And even though it was fairly short games, they always had several things that you could improve.
After everyone had either been officiating an official game or just a practice game, we were driven back to the hotel and served dinner. Dinner was served at 20:00, so after dinner we had some free time where we could mingle, rest or look at some clips from your own games which the instructors would show you if they had time.

The week consisted mostly of lectures in the morning and games in the evening. On Friday evening we were all given diplomas and the awards for most improved and best referee were also handed out. Then Mr. Richardson introduced the karaoke. And it was a great success. Every country, and almost everyone in the camp, participated either by singing local songs or by dancing wildly. It was a great way to end the camp and really created a strong and friendly bond between the referees.

Participating in the Can Do Referees Camp has made me a better referee. Not only have I gotten better technically and improved my mechanics, but I have also gained a much better understanding of what it means to be a referee. I had a great time in Bulgaria, I met tons of other fantastic referees and I have increased my knowledge of the game of basketball and how to make it even better by high level officiating.

I think the Can Do basketball Camp is a great opportunity for any referee and I can strongly recommend it for anybody how has the chance to go there. I am very grateful to Mr. Myhre and the NBBF Officiating Committee for allowing me to participate this year.

Kind regards

Sigurd Virik

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post129
« ForrigeNeste »