Dommerbloggen

Dommerbloggen

Om bloggen

Dommerbloggen er en blogg for norske basketballdommere til felles nytte og glede, og kanskje til noens frustrasjon. Innlegg med grovt språk eller usaklig/fornærmende innhold vil bli modifisert/fjernet. Savner du en kategori kan du sende oss en mail.

Scania Camp 2013, Del 2

OpplevelserOpprettet av Vicky 01 april, 2013 21:35

Here comes a little update from what has been happening here during the game days.

As we mentioned in the previous blog, games started on Friday. Players age group differed from 2001 to '95-'96, both girls and boys. In other words, games all day starting from 08:00 am. Every referee had 3-4 games a day. Instructors observed us, and gave feedback during and after the game.

We would guess that, if a coach comes to thank the officials for the game at the end, and he is shaking hands to the refereecrew of the next game, means you did a good job on the court? :-)

Feedback from instructors was mainly regarding to 3PO. Some had their first game in 3 person officiating, some had been doing it for years. We were discussing it with a lot of referees, and we concluded that referees in Norway are very lucky to have 3PO in 3 national league+ some NM tournaments.

"Practice is the best of all instructors." Publilius Syrus

Friday, instructors nominated women crews and men crews for the games.

They made short clips during the games. Sometimes they showed it to us in the halftime break, pointing out 2 things to work on for the next two quarters.

Evening meetings started quite late.

The referee group got an overall feedback, things to improve on, until the next day. Teaching clips with "superstars" weren't missing either.

Tennaz had her birthday on Friday. Not that often happenes, that you get to celebrate your birthday with Costas Rigas + 140 referees together with more than 20 instructors singing "Happy birthday", right? :-) And yeah, the cake wasn't missing either.

After this happening, we had a short meeting with the "Female Referee Clinic" intructors.

Saturday, beside the games, we had a presentation by Olegs Latisevs. "Practical advices for referees.": Communication, psychology, signals, image(presentation as a referee), education, personality(how to build), preparation for the game(receiving the nomination), reparation for the game(on the game day) were the topics he was talking about. He gave us some ideas from his experience, how he prepared for the Olympic Games for example.

Saturday evening, meeting started from 22:30 too. After the general feedback and teaching clips with the "heroes", the women referees had their own meeting aswell. Instructors gave out some prizes for us referees: "Rookie of the tournament", "Most improved referee", etc.

Sunday and Monday were the days for the finals. We got to referee quarterfinals and semifinals. Exciting games. Specially, if the home team is playing and at one point, you have to stop the game because of the spectators entering the court to express their "opinion"...

We learned a lot, and for sure we return back to Norway as better referees!

Scania Cup 2014 countdown began...

I know we can't compete with the Polish referees in number (43 participants this year..), but I honestly hope more Norwegian referees will join the tournament in 2014!

Tennaz and Vicky are (b)logging off now.. :)

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post126

Scania Camp 2013, Del 1

OpplevelserOpprettet av Vicky 29 mars, 2013 01:44
The two "Norwegian" referees arrived safely to Sodertalje to attend the unofficial Nordic Championship.

27th of March was the first day of the clinic. "Welcome speach" started at 18:00 with the host, Lahdo Sharro. He was presenting all the instructors in front of 140 entusiastic referees.

It is worth mentioning that this year, 40 female officials are attending Scania Camp and the Women Referee Clinic. Alison Muir from England, Åsa Johansson from Sweden, Chantal Julien from France and Ilona Kucerova from Czech Republic are mainly responsible as instructors for the Women Referee Clinic.



Other instructors at the camp are the following:

Director of Euroleague referees Costas Rigas, Romualdas Brazauskas from Lithuania, Olegs Latisevs from Latvia, Mick Howell from England, Alex Syryca from Belarus, Alexander Fassen from Holland, Michel Glod from Luxembourg, Gjorgi Piperkov from Macedonia, Krzysztof Koralewski from Poland, Apostolos Kalpakas and Lars Klaar from Sweden and Buluc Yalcin from Turkey.

The participants had lectures with Costas Rigas and Lars Klaar, as well as with Romualdas Brazauskas during Wednesday and Thursday. We all had a brief introduction to the pre-game conference, three person officiating, accent being on areas of coverage by lead, center and trail.

"The purpose of a good pre-game conference is to understand how officials can help each other"

- R. Brazauskas



First day, after deviding the referee crowd into 14 groups, we received a rules test and English test from one of the instructors. Each group had 12 hours to answer the questions.

Friday is the first day for the games.

It is past midnight here in Södertälje... So Tennaz and Vicky are logging off now..:)

To be continued...

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post125

Scania Cup 2012 - del II

OpplevelserOpprettet av SturlaB 09 april, 2012 10:56
Da store deler av den norske befolkning satte seg i bilen klare for fjellpåske, satte ni norske dommere seg i andre typer transportmidler for å nå en felles destinasjon; Södertälje og Scania Cup. Turneringen som har utviklet seg til å bli et nordisk mesterskap for yngre lag og som siden 1988 har hatt besøk av dommere fra hele Europa.

For første gang i historien var det fra Norge i år meldt på et tosifret antall deltagere, men da et par stykker meldte forfall i siste liten var det til slutt åtte dommere som representerte de røde, hvite og blå fargene.

Vel fremme og innlosjerte på hotellet ble turneringen åpnet på en spennende måte; Første semifinalekamp i den svenske basketligaen mellom Södertälje og LF Basket skulle bivånes, og kampen ble ledet av den allsidige toppdommeren Lahdo Sharro. En mann som har vært primus motor i Scania cup i mange år og som for tiden også er å se på svenske tv-skjermer som dommer i underholdningsprogrammet ”Gladiatorna”.

Selv om kampen aldri var spesielt spennende, var det moro å se Lahdo i full vigør som den dyktige kamplederen han er. Nivået på svensk herrebasket fremsto, ikke overraskende, som en del høyere enn vi er vant med fra Norge. Rammen rundt kampen minnet om det vi opplevde på starten av 2000-tallet da BLNO så dagens lys.

Praksis under hele turneringen var at man fikk tildelt nominasjonene for neste dag kvelden i forveien. Det er ulike crew fra dag til dag og slik får man anledning til å dømme med veldig mange forskjellige dommere. Alt fra rutinerte FIBA-dommere til dommere som nettopp har startet opp. Fra arrangørens side var dommerne på forhånd delt inn i tre grupper. En ”crew chief”-gruppe. En ”ref”-gruppe og en ”ump”-gruppe. Dette for å få noenlunde jevngode crew, og en ordning som fungerte fint i praksis.

Hver kveld var det samling og her fikk vi se klipp som var filmet samme dag. Det var de største ”syndene” som gjerne ble vist, og heldigvis var det ingen fra Norge som ble harselert med av instruktørene. Hvor pedagogisk det er med dette som læremetode kan sikkert diskuteres, men av de over 100 deltakerne som fulgte med på det de utvalgte klippene er det garantert ytterst få som vil gjøre liknende feil igjen.

Hovedforeleseren gjennom hele uken var den italienske toppdommeren Luigi Lamonica. Et navn som er velkjent for de fleste fra Norge. Senest høsten 2011 ledet han EM-finalen for menn i Litauen og er en av de mest rutinerte dommerne av de litt under 100 dommerne som er i Euroleague-systemet. En mann det er både spennende og lærerikt å lytte til. Mye av fokuset var på mekanikk og da særlig på centerdommeren sin rolle. Det ble sagt at rollen denne dommeren spiller er det mest avgjørende for om man får til en god kamp eller ikke. Noe det også har vært større fokus på i Norge de senere år.

Norske finaledommere i Scania: Torkild Rødsand (v.) og Viola Györgyi

Selv om man er tilstede under Scania Cup for å bli en bedre dommer, og stort sett er fornøyd med kampene man får, er det likevel slik at det å få tildelt et finaleoppdrag oppleves som ekstra motiverende. Derfor var det gledelig at Torkild og Vicky klarte det ingen av de norske lagene klarte; å nå finalen.

Torkild som crew chief i den eldste gutteklassen og Vicky som en av de tre dommerne i den eldste kvinneklassen. Begge gjorde sine saker bra og fikk skryt for sin innsats av de tilstedeværende instruktørene. Det kan også nevnes at Filip fikk dømme bronsefinalen i den eldste gutteklassen. En utfordring han mestret på en flott måte!

Avslutningsvis ønsker jeg å gi rosende omtale av de tre tilreisende dommerne fra jentedommerprosjektet til NBBF. De er alle tre født på 1990-tallet og kan således karakteriseres som unge og lovende. Fremgangen de har vist fra de startet opp for over et år siden og til i dag, er ikke annet enn imponerende. Skryt fra instruktørene og også fra andre dommere er noe det så absolutt er verdt å ta med seg på veien videre.

Vårens vakreste eventyr er nesten ved veis ende. I kveld venter litt sosial hygge for de av oss som har valgt å bli igjen en dag ekstra. Kanskje det blir samme premie som til de vinnende lagene; pokal? I såfall er en ting sikkert. Den skal ikke være blankpolert og liten, men duggfrisk og stor!

Takk for i år og vel blåst!

Sturla

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post116

Scania Cup 2012 - del I

OpplevelserOpprettet av Vicky 07 april, 2012 03:35
Dag to er over og vi er nå halveis i Scania Cup 2012. Så lang har alt godt bra og den norske delegasjonen er veldig førnøyd med sakene så langt.

Til stede er instruktører fra hele Europa, og alle har fått tilbakemeldinger på dømmingen sin. Det er instruktører i hver hall og alle har de meget høy kompetanse.

Hver kveld er det oppsummering med videoklipp fra kampene og så lang har ingen fra den norske delegasjonen blitt "latterliggjørt" foran resten av dommerstanden.



Den kvinnelige delen av de tilstedeverende dommerne er så heldige å få spesialoppfølgning med ekstra filming og egne møter i tillegg til det obligatoriske. Etter tilbakemeldingene vi har fått har dette vært særlig lærerikt for de tre dommerne som er med fra det norske jentedommerprosjektet.

Fokuset så langt har vært på mekanikk og hvordan dommerlaget fungerer i praksisk. Laget er aldri bedre enn det svakeste ledd.

Turneringen nærmer seg slutten og nivået på kampene tilspisser seg. Sluttspillet har nettopp startet og da er det veldig morsomt å se at Tennaz har fått med seg en kvartfinale i jenter U18.

Hva som venter i de kommende dagene blir spennende å se. Vi holder dere oppdatert og kommer tilbake med mer informasjon.

V ;-)

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post115

EM i Litauen

OpplevelserOpprettet av SturlaB 19 sep., 2011 23:31
Med en strålende opplagt Chriss Andre Brohaug som reiseleder i spissen, var en delegasjon på 16 nordmenn samlet på Gardermoen tidlig fredag. Klare for tur og europamesterskapet i basket. Bare et kort stopp i et Danmark i valgrus var det som skilte oss fra å innta Europas basketland nummer 1, Litauen.

Det norske følget besto av alt fra trenere og spillere, til regionsledere og dommere. Også noe så sjeldent som basketinteresserte trøndere hadde satt av helgen for mesterskap i den tidligere sovjetiske republikken

På flyplassen i Vilnius ble vi møtt av Lars Nordmalm . En svenske med lang fartstid i det svenske basketballforbundet. Det var han som skaffet billettene til kampene og som hadde ordnet med transport til og fra hallen. Da han over bussens høyttaleranlegg kunne fortelle at det finnes tre religioner i Litauen; katolisisme, basketball og øl, sto jubelen i taket. Brått føltes det ut som om det var en pilegrimsreise vi var på.

Etter en kort tur innom hotellet gikk turen videre. Nærmere bestemt til Kaunas som ligger ca. 9 mil unna Vilnius. Kjøreturen fungerte godt som oppladning til kamp og stemningen ble bedre og bedre for hver kilometer.

Denne fredagen var det klart for semifinaler og de to første lagene som skulle i ilden var Spania og Makedonia. Flere av oss hadde for atmosfærens del håpet at hjemmelaget Litauen skulle kapre en semifinaleplass, men det klarte de som kjent ikke.

Senere på kvelden møttes Frankrike og Russland om retten til å møte Spania i finalen. Litt overaskende for noen klarte Frankrike, anført av Tony Parker, å sikre seieren og det var duket for finale mellom to vesteuropeiske land. Noe som ikke er vanlig sett i et historisk perspektiv.

Lørdagen var satt av til å se plasseringskampen mellom Litauen og Hellas. Selv om kampen ikke var av særlig betydning for noen av lagene, inviterte hjemmefansen virkelig til fest. Landets president Dalia Grybauskaitė var i toppslag på VIP-tribunen og godt hjulpet av 14.000 "gale" hjemmepatrioter ble laget fra vertslandet løftet til seier.

I de tilfellene der dommertrioens avgjørelser gikk mot hjemmelaget, ble det leven på tribunen. Lydnivået var voldsomt og det berømte ”kollenbrølet” blir som en parentes å regne sammenlignet med EM-kamper i Litauen.



Finaledommerne Ilija Belosevic og Luigi Lamonica har dømt tøffe kamper sammen før

Bronsefinalen og finalen ble spilt søndag kveld og hallen var fylt opp til randen. Luigi Lamonica fra Italia var satt til å lede kampen mellom de to lagene som kjempet om retten til å kalle seg Europas beste lag.

Fra et dommerperspektiv er det alltid morsomt å se de beste av de beste i aksjon og blant den norske gjengen var det ikke noe snakk om dommeravgjørelser. Et godt tegn på at mennene i grått leverte varene.

Det var et helt land i festmodus. Handlegatene var pyntet med basketpynt slik vi i Norge har de klassiske julegatene. Kollektivtrafikken kjørte rundt med EM-flagg og alle spisestedene hadde egne menyer for anledningen.

For basketballinteresserte mennesker er et besøk til Litauen et ”must”.

Om to år er det Slovenias tur til å arrangere EM. Jeg avslutter bloggen med å sitere presidenten i FIBA-Europe, islandske Olafur Rafnsson:

"See you in Slovenia in 2013!"


Sturla

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post111

Planes, trains and...

OpplevelserOpprettet av ArnsteinG 11 mai, 2011 10:25

... automobiles er ikke bare tittelen på en 25 år gammel komedie med Steve Martin og John Candy, men også fremkomstmidler vi bruker ukentlig i vårt virke som basketballdommere.

For fem år siden skrev jeg en liten reiseskildring til kollegaene i elitedommergruppen etter en hektisk uke på farten fra Kristiansand i sør til Harstad i nord. Siden den gang er mange nye kommet til, jeg tar meg den frihet å reposte den her på bloggen.

Arnstein

(som setter seg på toget til Bergen for å dømme jr-NM om to dager)

 

----------------------------------

Feb 15, 2006

Advarsel - Døden på Oslo S?

Det er altfor få reiseskildringer fra oss onkel Reisende Mac'er som farter rundt i Norge og dømmer basketball. Her kommer en kort oppsummering av min siste uke... Fellesnevnerene er kollektivtransport, basketballdommeren Gloppen, samt sykdom/død.

Lørdag: BLNO Kristiansand - Ulriken

På grunn av en usannsynlig dårlig flyrutetabell OSL-KRS, fant jeg det naturlig å sjekke togtilbudet på strekningen. Noe som viste seg å være ikke bare økonomisk svært gunstig for NBBF, men også tidsmessig innenfor akseptable rammer (tog Asker-Kristiansand tar ca. 4 timer hver vei). Med Komfort-billett har man tilgang til aviser, kaffe og stikkontakt til laptop - og jeg var strålende fornøyd. Benyttet de første timene nedover til å rydde opp i en stoor mailbox, så var jeg midt i en spennnede film da det ble ropt opp over høyttaleranlegget: "Er det en lege eller sykepleier ombord på toget - vennligst kom til spisevognen umiddelbart."

Ikke er jeg lege, og heller ikke sykepleier, så jeg ble rolig sittende - dog med en litt spent følelse etterhvert som konduktøren økte farten hver gang han passerte gjennom vognen vår med puter og teppe m.m. Spisevognen lå rett foran den jeg satt i - og gjennom dørene kunne man se at det var hektisk aktivitet der fremme.

20 minutter før beregnet ankomst til Kristiansand kom det på ny melding over høyttaleranlegget: "Ja, som dere er kjent med har vi et sykdomstilfelle ombord, og vi vil nå ha et kort opphold på Vennesla stasjon der vi blir møtt av ambulansepersonell". Sant nok, da toget gled inn på stasjonen kom det to gulkledde løpende langs perrongen og dukket inn i spisevognen. Fem minutter senere landet et legehelikopter med et par meters klaring til kjøreledningen, og ytterligere to personer løp inn. Så ble det stille lenge.

"Kort opphold"... 45 minutter senere begynte jeg å frykte for timingen opp mot kampstart. Høyttaleranlegget oppførte seg som om en svensk sirkusdirektør hadde "bedt om allllra støørsta møjliga tyyystnad". Meddommer Lars Ryde og jeg holdt kontakten på mobil, og da dette så ut til å trekke ut i tid ble vi enige om at han skulle kjøre ut til Vennesla og hente meg der. Jeg samlet sammen bagasjen og gikk ut på perrongen. Konduktøren som sto der kunne på forespørsel fortelle at sykdomstilfellet var en overdose satt på toalettet i spisevognen, og at stakkaren hadde fått hjertestans og dødd en halvtime tidligere. Nå var det blitt en politisak og de ventet på at de lokale uniformerte skulle komme og undersøke åstedet før toget ble frigitt.. Informasjon er en fin ting når den først blir gitt..

Anyway, minutter senere svingte Lars opp foran stasjonsbygningen, vi nådde kampen med 15 minutters margin, og hjemreisen med toget dagen derpå gikk ok.

Onsdag: lokal kretskamp etter jobb

Måtte haste fra jobben litt tidligere enn normalt for å rekke endel andre ærender, og på vei ned til T-banen på Nationaltheatret ble jeg møtt av en stor folkemengde som lettere forskrekket gikk motsatt vei.. Vektere fortalte de som ville gå ned til togene at stasjonen var stengt pga. et uhell, og at vi måtte lese avisene dagen etter for å få vite hva som var skjedd.. Vel, det var raskt gjort å sjekke vg.no på kvelden: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=301890 (Nationaltheatret stasjon stengt etter dødsulykke).

Fredag: BLNO: Harstad-Tromsø

Tidenes langspurt fra jobb for å rekke siste mulige flytog til Gardermoen ble belønnet med direkte ombordstigning på flyet (Hva har man dommerkollegaer (Lunde) i SAS til om ikke det er å holde igjen gate'n :-). På Evenes fikk vi tildelt en leiebil med store plastskader i fronten: "Han e litt krasja, bilen. Du veit - det e jo nuillføre. Berre kjør forsektig, hehe". Etter en vel blåst kamp med takk fra begge lag, og påfølgende middag på Lanternen og en rask samtale med den lokale tilhengerskare (utrolig hvor lenge de husker min T til Lazar fra finalen i 2004) - bar det tilbake på hotellet for en natts søvn og påfølgende flyretur til Tigerstaden.

Kun få metere fra flydøra, kjenner jeg at det er noe som stikker i bukselomma.. Oops, leiebilfirmaet hadde nok ikke blitt så blide om nøkkelen til bilen deres hadde blitt med ned til Oslo. Fikk heldigvis levert den til en Securitass som lovet å droppe den hos National umiddelbart.

Så ombord på flyet - take-off - og i 10 000 fots høyde slukkes lyset med "Fasten your seatbelts". Da reiser det seg en mann tre seterader foran oss - muligens for å gå på toalettet. Det vil si - han reiste seg ikke helt.. Marco Elsafadi satt tvers overfor ham, og hadde visstnok sett øynene rulle bakover i hodet før han falt om og datt ut i midtgangen.

Deja vu - Nok en gang hørte jeg: "Er det en lege eller sykepleier tilstede?" fra høyttaleranlegget.. Pursere og flyvertinner beveget seg godt koreografert og hentet både puter, tepper og oksygenapparat. Mannen ble lagt i stabilt sideleie i midtgangen, og en litt uhyggelig stemning spredte seg da det ble klart at det ikke var noen personer med medisinsk kompetanse ombord. Bevisstløs, men med puls og pust, ble karen liggende i midtgangen til vi taxet inn på Gardermoen og igjen ble møtt av ambulansepersonell. Heldigvis hadde han kommet til seg selv igjen da, selv om han ikke kunne gjøre rede for seg, og svarte helt tåkete på det de spurte ham om. Vi andre ble vist ut gjennom bakdøren, og på vei bort til bagasjekarusellen kunne vi se at ambulansen kjørte bort uten blålys - noe som vel var et godt tegn.

Denne begivenhetsrike uke med basketball og kollektivtrafikk har fått meg til å tenke på to ting:

1. Jeg skal aldri mer mistenke dr. Holmboe for å ta en spansk en når han kommer noen minutter etter avtalt møtetid - og forteller med smil rundt munnen at det oppstod en medisinsk nødsituasjon på veien ;-)

2. Etter å ha lest dette - tør virkelig Kjell og Linda (eller noen som helst andre) å sette seg på en kollektivtransport med meg i overskuelig fremtid, f.eks. til kampen førstkommende lørdag?

:-)

  • Kommentarer(0)//blogg.basketballdommer.com/#post100
« ForrigeNeste »